Noen ord om finanskrisa.
Før jeg kommer igang med finanskrisa, vil jeg si noen få ord først. Ane. Det er flott å se at du igjen har tatt opp gammel problemstilling, om å løse verdensproblem. Det jeg ikke syns er like bra, er at jeg ikke blir kreditert for dette, annet med "en kamerat". Det er kritikkverdig.
Dette er en direkte respons på "Fremtidens Historiebøker":
http://anesverden.wordpress.com/2009/01/29/fremtidens-historieb%c3%b8ker/
Kjære leser.
La meg i første omgang ta opp det mest tidsaktuelle av problemene som har fått søkelys gjennom Ane sitt meget velskrevet innlegg. Finanskrisen. Vi leser side opp og side ned om dette temaet. Og det er klart at det er viktig å være opplyst om problematikken. Men, hjelper det å lese om dette hver eneste dag? Man kommer ikke utenom en eller et innlegg, reportasje, oppslag, innslag eller nyhetssak i en hver nyhetssending, tv som radio. Blir vi lei?
Det er dessverre ikke til å komme utenom. Ting må skje. Det er lite Ola Normann kan gjøre med problemene alene. Men, våre ledere skal gå frem som et godt eksempel. At bankdirektører skal avstå fra lønnsøkninger i 09, tror jeg ikke er endelig avgjort. Men et slikt tiltak ville vært et steg i riktig retning. Men det alene redder ikke nasjonen fra den internasjonale finanskrisen. Flere av topplederene, samt Norges representanter burde følge deretter. Med begrepet "toppleder" legges det gjerne i at man leder et større konsern eller lignende. Man er lederen for en stor bedrift. Og det er ingen tvil om at med disse jobbene, kommer foruten større lønnslipper også større ansvar og risiko. Selv om lønningene til tider kan virke kunstig høye, syns jeg at lederene skal ha betalt. Og i gode tider, skal det utdeles høy bonus. Høyere fortjenesten og bredere arbeidsstall, høyere bonus. Men da skal også lederne måtte gå ned i vanskelig økonomiske tider for bedriften, selv om dette ikke nødvendigvis måtte være deres feil.
Norges representanter i utlandet, og misforstå meg rett, gjør en flott jobb. Men til hvilken pris? Våre fremste ambassadører for flotte Norge, er i all hovedsak kongefamilien. Selv om man også kan nevne idrettsutøvre som hevder seg stort på internasjonaltnivå, og ikke minst Jonas (Gahr Støre). Men, til syvende og sist er det den norske kongefamilien, som er våre fremste ambassadører. Nå skal det sies at jeg vet lite, og overhodet ikke mer enn O.N. om hvordan de merker finanskrisen. Men dersom vi skal ta fra bankdirektørene lønnsøkninger, er det flere steder det går masse penger ut. Min personlige meninger er at alt skal ligge til rette for at de skal gjøre sitt embete på fremste måte, men i slike tider burde også de ha økonomiske tak. Foreligger dette?
Tidligere denne uken la Regjeringen frem den mye omtalte "Krisepakken". Det har blitt sagt mye om den, og jeg skal ikke gå videre inn på den i denne omgang. Men skal sies at det er positivt at ting blir gjort for å legge til rette for å rette opp en litt skakkjørt økonomi. Det blir i disse dager også satt fokus på at når krisen først har rammet oss, er dette en mulighet for å eksprimentere med løsninger. Eksprimentere med løsninger som skal ruste oss bedre mot nye eventuelle kriser. Historisk sett kommer vi til å møte veggen igjen, uansett hvor rosenrødt de neste år, og kanskje tiår vil virke. Et av disse forslagene er idèen som kalles "Resesjonsforsikring". Dette skal bidra til å redusere den nåværende, og forebygge fremtidige økonomiske kriser, ved å redusere usikkerheten. Tanken bak det er at bedriften, samt også privatpersoner, kan kjøpe en form for forsikring for økonomisk nedgang. Og dersom nedgangen i økonomien faller til et visst nivå, fastslått i forkant, utbetales en forsikringspremie. Hvordan dette skal fastslås er det flere teorier om, men bl.a. har bnp-vekst blitt nevnt. Dette er et tiltak som Norge burde se nærmere på. Dette vil føre til at usikkerheten i markedet vil bli borte. Næringslivet vil ikke bli paralysert av oss forbrukerenes investeringsbesluttning om varene som blir produsert. Og da slipper de problemet om produksjonskapasitet. Og den onde sirkelen vi når har sett og opplevde og kanskje fremdeles ser og opplever, vil ikke være rèel.
Det er i de neste årene vi ikke bare skal rette opp det skjeve økonomiske bildet vi har hatt i finanskrisen, men sikre oss mot fremtidige nedturer. Så mitt håp er at vi kommer til å lese om denne finanskrisen i historiebøkene som et vendepunkt. Et vendtepunkt som sikret en mer solid økonomi. At vi om 50 år kan lese av vi ikke bare satte opp huset igjen, med de allerede råtne plankene, etter stormen. Men at vi bygde en festning, av nytt materiale, urokkelig for vær og vind i all fremtid! T-t-tog du han?!
Meninger, synspunkter, samt tips og triks ble levert av finanseksperten fra de dype skoger.
